definición y significado de by | sensagent.com


   Publicitad R▼


 » 
alemán árabe búlgaro checo chino coreano croata danés eslovaco esloveno español estonio farsi finlandés francés griego hebreo hindù húngaro indonesio inglés islandés italiano japonés letón lituano malgache neerlandés noruego polaco portugués rumano ruso serbio sueco tailandès turco vietnamita
alemán árabe búlgaro checo chino coreano croata danés eslovaco esloveno español estonio farsi finlandés francés griego hebreo hindù húngaro indonesio inglés islandés italiano japonés letón lituano malgache neerlandés noruego polaco portugués rumano ruso serbio sueco tailandès turco vietnamita

Definición y significado de by

Definición

definición de by (Wikipedia)

   Publicidad ▼

Sinónimos

Ver también

   Publicidad ▼

Frases

.by • Adrar (by) • Aksu (by) • Aleksandrov (by) • All Hallows-by-the-Tower • Ambon (by) • Arauca (by) • Assens (by) • Assur (by) • Barinas (by) • Bart Gets Hit by a Car • Bengkulu (by) • Bonded by Blood • Borg (by) • Bromley-by-Bow • By på prefekturnivå • By ved hav • By- og bygdelista (Hamar) • Celle (by) • Charlotte Amalie (by) • Clouds Rolling By • Cognac (by) • Company Limited by Guarantee • De ville guders by • Den forbudte by • Djibouti (by) • Dolmen by • Edo (by) • Fly by Night • Fly-by-wire • Folk og røvere i Kardemomme by • Folk og røvere i Kardemomme by (film) • Forlaget for by- og bygdehistorie • Galle (by) • Gorontalo (by) • Groningen (by) • Guatemala by • Hemmelighetene i B-by • Hymns by Johnny Cash • Itras By • Jambi (by) • Kapilvastu by • Kara (by) • Khios (by) • Kolofon (by) • Koroljov (by) • Kuwait (by) • Lund (by) • Luxembourg (by) • Manta (by) • Mexico by • Mexico by internasjonale lufthavn • Mexico by undergrunnsbane • Münchhausens syndrom by proxy • Namur (by) • Nida (by) • Nokia (by) • Nome (by i Alaska) • Norsk institutt for by- og regionforskning • Oaxaca by • Obscured by Clouds • Oddbjørn By • Ola By Rise • One by One (album) • Onega (by) • Panama by • Perm (by) • Phuket (by) • Piece by Piece • Planlagt by • Québec (by) • Samaria (by) • San Marino by • Santander (by) • Sari (by) • Saved by the Bell • Sedan (by) • Shoreham-by-Sea • Ski (by) • Skive (by) • Slesvig (by) • Stoke-by-Nayland • Tak (by) • Tarm (by) • Tromsø By • Ufa (by) • Umba (by i Russland) • Uncovered by Heartbeat • Utrecht (by) • Veracruz (by) • Verdal (by) • Volkhov (by) • Zeja (by) • Zug (by) • …And You Will Know Us by the Trail of Dead

Diccionario analógico



by (n.)

valgkrets[Hyper.]

by[Dérivé]




by (v.)


by (v.)


by- (adj.)

relatif à (fr)[Classe...]


by- (adj.)

relatif à la ville (fr)[Classe]

(arkitekt)[termes liés]

vie citadine (fr)[termes liés]




by- (n.)


Wikipedia

By

                   
Tango-nosources.svgMangler kilder: Denne artikkelen mangler helt eller delvis kildehenvisninger. Det er ønskelig at alle artikler på Wikipedia har oppført de kildene som er brukt under skrivingen.
  Byen Kristiansund fikk bystatus og bynavn i 1742. Ladestedet Lille-Fosen oppsto på 1500-tallet på grunnlag av en god havn. Bildet er et litografi fra boken Chr.Tønsberg Norge fremstillet i Tegninger som kom ut i 1846-48.

En by er et tettbebygd, mer eller mindre avgrenset geografisk område av en viss størrelse og/eller viktighet. Karakteristiske trekk for en by er tett bebyggelse, forholdsvis stor befolkning, et næringsliv dominert av handel, håndverk og administrasjon, begrenset vekt på jordbruk og sentral plassering med hensyn til kommunikasjonsårene i et samfunn. Å gi en allmenngyldig definisjon av begrepet by er likevel vanskelig, fordi definisjonen varierer fra land til land, og byenes funksjon har endret karakter gjennom historien. I Norge omtales ofte byliknende strøk og tettsteder som sentrum for en kommune – juridisk var norske byer tidligere definert som bykommuner i motsetning til landkommuner.

Innhold

  Definisjoner og særtrekk

Det finnes ingen allmenn internasjonal vedtatt definisjon av by-begrepet. [1] Ulike land og organisasjoner har ulike definisjioner. Disse kan være geografiske eller juridiske.

Bygeografer – og andre som studerer fenomenet by – refererer til fire ulike typer kriterier som brukes til å definere byer og urbanitet: Bebyggelse og befolkning, næringslivets sammensetning, administrative kriterier og byens funksjon i forhold til sitt omland. De fleste definisjoner av by bruker ett eller flere slike kriterier.

Tett bebyggelse på et avgrenset areal er byens mest iøynefallende karakteristikk. Det er sammenhenger mellom byens bebyggelse og byens befolkning, i samtiden og historisk. En viss befolkningsstørrelse og en viss befolkningstettet innenfor et avgrenset areal er viktige karakteristiska for byer.

Næringslivet i en by domineres av handel, håndverk og industri, samferdsel og administrasjon (sekundær- og tertiærnæringer). Næringer som fiskeri, jordbruk og skogbruk (primærnæringer) er tilsvarende lite karakteristisk for byer. Slike kriterier brukes i mange land for å skille landsbyer fra byer.

Administrative kriterier dreier seg om juridiske forhold: Et steds historiske rett til å kalle seg by. Retten til bystatus kunne gi visse rettigheter til innbyggerne. Administrative kriterier kan bety at fastsatte bygrenser definerer urbanitet, selv om deler av området er landlig, mens andre urbane områder faller utenfor fordi de ligger utenfor bygrensene.

Byens funksjon som servicested for sitt omland er en fjerde type kriterium for en by. Nivået på denne funksjonen vil avgjøre hvilken type by. Pendlingsomlandet er en del av en moderne by funksjonalitet.[2]

  Etymologi

Ordet by kommer fra det norrønt býr, som betyr gard eller plass med flere bygninger. Ordene by og bygd har opprinnelig nesten samme mening. By henleder på bebyggelse som står tett på et begrenset område, mens bygd henleder på spredt bebyggelse i et større geografisk landskap. Begge har imidlertid sitt opphav i (bonde)gårdsbebyggelse, jmfr. betydningen av det norrøne ordet býr. De første «byene» i Norge var således verken kaupangen i Skiringssal, Tønsberg eller Trondheim, men urgårder med det beskrivende navnet By. Urgårdene fikk korte enstavelsesnavn som beskrev det menneskene så, navn som berg, fjell, haug, ås, stein, lund, bjørk, eik, ask, os, vik og by m.fl.

Den moderne forståelsen av begrepet by i norsk språk er derimot en ganske annen. Byen er i sin funksjon og opprinnelse knyttet til handel, og våre forfedre kalte nemlig sine gryende handelssteder for kaupanger (kjøpsteder). Fra Norge kjenner vi kaupangen i Skiringssal som den eldste og best forklarte. Likeledes kjenner vi til Birka i Sverige og Hedeby (Haithabu) i Danmark. I norrønt språk ble disse stedene sikkert referert til kaupanger, men bebyggelsen der de fantes ble trolig omtalt som býr, og det kan være en vesentlig del av forklaringen på hvorfor dansker og nordmenn i dag kaller sine kjøpsteder for byer. Svensk språk har beholdt den opprinnelige betydningen og her brukes ordet by om jordbrukssamfunnets landsby, mens kjøpstaden betegnes som stad.

  Stiftsteder, kjøpsteder og ladesteder

Fra senmiddelalderen til 1900-tallet ble byene i Norden ordnet i to klasser, Kjøpsteder og ladesteder. Kjøpstedene hadde fulle rettigheter til å drive handel og håndverk, mens ladestedenes rettigheter var noe begrenset, og de var underordnet en kjøpstad. Men både kjøpsteder og ladesteder var byer.

I Norge hadde de mest sentrale byene, der biskopene hadde sete, lenge status som stiftssteder. Senere er disse byene benevnt som landsdelshovedsteder, og senest som storbyer i Norge.

I England og enkelte land med engelske tradisjoner klassifiseres byer som henholdsvis city eller town. Det var opprinnelig byenes plass i kirkelig rangering som var avgjørende; City var byer med katedral, en town manglet katedral.

  Landsby og by

Byer må ikke forveksles med landsbyer. Landsbyer er ikke kjøpstader, de er tilknyttet jordbruksnæringen, og har en høy andel yrkesaktive innen jordbruk. Byene derimot er knyttet til næringer som handel, håndverk og administrasjon. Byene hadde ofte sentralfunksjoner for et større område med landsbyer eller spredt jordbruksbebyggelse.

Folketallet er ikke avgjørende for å skille byer og landsbyer. Det finnes landsbyer i Ungarn med 50 000 innbyggere.

I industrialiserte land er landsbyen ikke like dominert av jordbruk som før. Mange landsbyer er urbaniserte, og fungerer som små drabantbyer innen en større byregion. I Danmark bruker Danmarks Statistikk betegnelsen landsby på små byer, med mindre enn 1000 innbyggere, og i England brukes betegnelsen village på omtrent samme måte.

Danmark og Sverige hadde landsbyer, mens denne type bebyggelse manglet i Norge, der landbruksbebyggelsen lå mer spredt, og enkeltgårdene var dominerende. Den mangebølte gården kun bare i noen få tilfelle sammenliknes med en landsby. Omkring 1960 festet betegnelsen tettsted seg som begrep for den norske småbyen som juridisk sett ikke var by. Statistisk Sentralbyrå hadde da tatt i bruk dette begrepet for å avgrense det urbane Norge.

  Formell bystatus

I mange land er det et krav at byen skal ha en formell hjemmel fra en myndighet, et charter. Dette kan være forekomst av en eller annen definert byfunksjon, slik som en domkirke med et bispesete. Eller det kan være kongelig priviligiebrev, eller et vedtak i lokale politiske eller administrative organer. I USA kalles det siste incorporation.

Kjøpstadsrettigheter ga byene sterkt utvidet indre selvstyre, med eget rettsvesen og selvstendig forvaltning, og dessuten enerett for de med borgerbrev til å drive næringsvirksomhet innenfor et geografisk definert område. Kjøpstadsrettigheter var således «gull verd» for noen, mens det la store begrensninger på andre.

Vi vet også at Håkon VI den 16. mars i 1358 utstedte et privilegiebrev som sikret Skien kjøpstadsrettigheter. Etter reformasjonen i 1536 fikk stadig flere tettsteder slike rettigheter i Norge.

Fra 1850 til i dag har slike privilegier i næringsvirksomheten blitt opphevet. I Norge har kommuner med mer enn 5 000 innbyggere siden 1997 kunnet ta i bruk betegnelsen by for hele kommunen eller en del av kommunen.

  Bybegrepet - en varedeklarasjon

Kommuneloven av 1992 likestiller alle norske kommuner. Begrepet by har ingen juridisk eller formell status i Norge i dag. Begrepet by er likevel ikke forsvunnet.

Fra 1997 kan alle kommuner med mer enn 5000 innbyggere og et urbant sentrumsområde kalle kommunen eller kommunesenteret for by. Dette kan skje etter vedtak i kommunestyret. Elverum (Leiret) er kommunesentrum i Elverum kommune, og de valgte å kalle seg by etter eget vedtak. Sandvika og Ski er andre eksempler på dette.

Begrepet by brukes mange steder i reklameøyemed for handelstanden. Levanger og Kolvereid er gode eksempel. Levanger var fra 1836 ladested, ble by midt på 1900-tallet fram til kommunesammenslåingene i 1962, da Levanger ble en landkommune med tettstedet Levanger i sentrum. I 1996 vedtok Levanger kommunestyre at Levanger skulle kalle seg by, og man la da vekt på at bynavn ville være et viktig moment i markedsføringssammenheng, særlig for turistnæringen. Tilsvarende finner vi i Nærøy kommune en av landets minste byer, Kolvereid, med 1450 innbyggere. Ordføreren fremhever i et intervju 2002 at det først og fremst er oppmerksomheten som er viktig. For det er ikke til å komme fra at Nærøy er en distriktskommune. Men regionsenteret Kolvereid har kvaliteter som en by, sier ordføreren.[3]

  Statistisk bybegrep

SSB fører ingen spesiell statistikk over kommuner eller tettsteder som kaller seg byer. Men SSB har et godt utviklet verktøy for å lage statistikk for bymessige områder eller tettbebyggelser. Byrået bruker et spesielt statistisk bybegrep til å lage statistikk over byer og tettsteder. De såkalte tettstedene defineres som sammenhengende bebygde arealer, og de defineres uavhengig av administrative grenser mellom kommuner og fylker. Tettstedenes grenser er dynamiske; de flyttes ettersom bebyggelsen utvides. De nordiske land har en definisjon som i hovedtrekkene er sammenfallende.

Ifølge den nordiske tettstedsdefinisjonen er alle tettbebyggelser med en viss maksimumavstand mellom husene og et minimum folketall på 200 mennesker å anse som et tettsted i Norge, en tätort i Sverige eller et byområde i Danmark. Maksimal avstand mellom husene er 200 meter, med unntak av Norge som her opererer med 50 meter. Avstanden mellom husene kan overstige dette der det er områder som ikke kan bebygges, eller det er husklynger som naturlig hører med til et tettsted.

SSBs begrep kalles også for det dynamiske bybegep fordi tettstedenes grenser har vært justert fra folketelling til folketelling (hvert tiende år) etter 1950. Nå justeres tettstedsgrensene årlig.

Urban area brukes på engelsk som det dynamiske statistiske bybegrep.

Liste over Norges største tettsteder‎ presenter de mest folkerike tettstedene i Norge og tettstedet Oslo er naturlig nok i særklasse.

  Byens historie

Man regner Ur fra ca 10 000 f.Kr. som den første byen. Det fantes byer i det som er dagens Pakistan med teglstensbygninger, innlagt vann og avløp for 5 000 år siden (Mohenjo-Daro). Enkelte flere tusen år gamle byer finnes ennå i dag, slik som Istanbul, Jeriko, Bagdad, Damaskus, Jerusalem og Roma.

  Byens form og funksjon

Byer kjennetegnes av at de ved siden av å ha bymessig bebyggelse også har tjenesteytende næringer som handels og håndverksbedrifter. Ofte vil man også finne bedrifter innen industri og transport, og sentralstaten vil være representert med ordensmakt, domstol, skattemyndighet og helsevesen. Jordbruk vil ikke dominere i yrkesmessig sammenheng.

Historisk sett er bybegrepet knyttet til handelsvirksomhet. Den europeiske byen var gjennom lang tid defineret med kjøpstadsrettigheter, gitt av landets myndigheter.

Kommunikasjonsforhold er et viktig aspekt ved byen. En by må ha intern kommunikasjon og forbindelser til sitt omland. Utviklingen av transport fra apostlenes hester til bil har betydd enormt for utviklingen av byer.

Bybegrepet er knyttet til en urban kultur som står i motsetning til det rurale, til bondekulturen og landbruksbefolkningen. Eksponentene for urban kultur ser vanligvis på seg selv som eksponenter for noe forfinet.

Også byfolk trenger mat, men arealene i en by er ikke store nok for tilstrekkelig matproduksjon. En by er derfor som regel avhengig av mattilførsel utenfra. Ofte har byene vokst fram i gode jordbruksområder, der ressursene i byens nære omgivelser var gode nok til også å fø en stor bybefolkning. Mattransport til markedet i byen har vært en viktig del av byens kommunikasjonssystem.

Byer er bygget omkring et sentrum med hovedgate. Ofte er det sentralbanestasjon og handlegate som utgjør sentrum i en by.

Det er ikke nødvendigvis antallet innbyggere som avgjør om et sted er en by. I Ungarn finnes det landsbyer med 50 000 innbyggere – og landsbyer er jordbruksbebyggelse og ikke by. Ved siden av det som er nevnt i innledningen har en by gjerne husene bygd slik at de danner gaterom og torgrom. Dette gjelder i mindre grad mange av USAs byer, der parkeringsplasser rundt hver bygning gjør byrommet dårlig definert. I en by er det også flere håndverkere og utsalgssteder å velge mellom, ofte innen samme bransjer. Det finnes ofte politi, domstoler, fengsler, overnattings- og serveringssteder. Gjerne parker, og kanskje et foreningsliv som innebærer flere ulike klubber og foreninger.

Bilismen har ført til en ny type byer som sprees utover større arealer. En by kan heller ikke spres utover et for stort område i forhold til befolkningens størrelse, slik vi har sett det fra mange steder i USA, og etterhvert ellers i den vestlige verden. Det er bygget kjøpesentre for å gi innbyggerne muligheten til å handle i et kontrollert bymessig miljø, men det egentlige byrommet har klare fordeler fremfor dette. Blant annet estetisk variasjon, større fleksibilitet, blandingen av virksomheter som bensinstasjon, sykkelverksted, restaurant, dagligvarebutikk, gullsmed, park, trykkeri, bank, NAV-kontor, kirkegård, havn osv. En av byens sterkere kvaliteter har brakt byen på mote igjen, nemlig byens nærhet til alt.

  Byer i Norge

  Fra Tønsberg sentrum
  Skien sentrum
  Fra gamlebyen i Fredrikstad
  Stavanger sentrum ved Breiavatnet
  Oversiktsbilde over Bergen

Nyere arkeologiske utgravinger tyder på at Kaupang i Vestfold var den første bybebyggelse i det som i dag er Norge, og at Trondheim er landets eldste eksisterende by.

Det føres ingen statistikk i Norge for steder eller kommuner som kaller seg byer. De tre største kommunene med bystatus i Norge etter innbyggertall er Oslo, Bergen og Trondheim. Oslo er også den største byen (tettstedet) regnet etter utstrekning, og strekker seg over flere kommuner. Den største bykommunen etter areal er Alta. Tettstedet Oslo strekker seg langt ut over den administrative byen eller kommunen Oslo, mens tettstedet Tromsø bare utgjør en liten del av kommunen Tromsø. Tettsteder vokser og de vokser sammen, slik som dobbeltbyene Skien/Porsgrunn, Fredrikstad/Sarpsborg og Stavanger/Sandnes. Bergen og Stavanger er de to storbyene i Norge som ligger nærmest hverandre utenfor Oslo-området, med 200 kilometer og 4 timer reisetid i avstand fra hverandre.

Tidligere hadde man flere typer tettsteder med ulike typer juridiske krav og lovgivning. En by kunne være bergstad, ladested eller kjøpstad. Ofte har man regnet at kun byer med kjøpstadsrettigheter var ordentlige byer. Det var en omstendelig prosess å få slike rettigheter, fordi det var mange ulike krav en by med formell bystatus måtte tilfredsstille.

Et kommunestyre kan i dag selv vedta å kalle kommunen for by hvis dersom kommunen har minst 5 000 innbyggere, bymessig tettsted med handels- og servicefunksjoner og konsentrert bebyggelse (kommuneloven § 3). Bynavn medfører i dag ingen rettslige konsekvenser, og gir ingen privilegier.

Begrepet bykommune brukes ofte , men har ingen formel betydning i administrativ sammenheng. Det betyr enten en kommune hvor i allefall kommunesenteret hadde bystatus fra gammelt av, en kommune som selv har vedtatt at den vil kalle seg by eller bykommune, eller en kommune som har et sterkt urbant preg.

Dog er det slik at statlige myndigheter fortsatt gjør forskjell på byer som har kjøpstadstatus og de som kaller seg by. Byer som er opprettet ved lov eller kongelig forordning har kommunenummer som som har «0» som tredjesiffer i kommunenummeret (eksempel : Kongsvinger har kommunenummer 0402, så det er en by i myndighetenes øyne, mens den selverklærte «byen» Elverum har kommunenummer 0427) Landets handelsdistrikt og andre faktorer er også indikasjoner på at man kan godt kalle seg by, men at det er forskjell på by og «by».

Ved stortingsvalg og andre valg kan man på NRK tekst-tv for eksempel se at i Hedmark fylke er det kun Hamar og Kongsvinger som er skrevet med versaler, mens den selverklærte Elverum kun har versal i forbokstaven (som resten av fylkets kommuner).

  De største norske byene

De største norske byene ordnet etter antall innbyggere, som er regnet innenfor tettstedet og innenfor kommunens grenser, per 1. januar 2007 er:

  1. Oslo: 575 000
  2. Bergen: 252 000
  3. Trondheim: 168 845
  4. Stavanger: 115 087
  5. Kristiansand: 77 840
  6. Fredrikstad: 71 297 (del av Nedre Glomma)
  7. Tromsø: 64 492
  8. Sandnes: 60 507
  9. Drammen: 58 730
  10. Skien: 50 696 (del av Grenland)
  11. Sarpsborg: 50 593 (del av Nedre Glomma)
  12. Sandefjord: 41 897
  13. Ålesund: 38 316
  14. Bodø: 35 618
  15. Arendal: 31 378
  16. Porsgrunn: 31 243 (del av Grenland)
  17. Haugesund: 31 140
  18. Tønsberg: 30 061

  Byer i Norden og andre land

Byer er som oftest egne politiske enheter, eller de er enheter som utgjør byen med omland. Inntil for ganske få år siden (i Norge til 1960, Sverige til 1970 og Finland til 2000) ble byenes interesser regnet som så spesielle at byene bare styrte over selve byen, og aldri over omlandet, slik det fortsatt er i mange land.

Kirken er en viktig faktor i vestens byer. Ved siden av at noen byer har en del av sin opprinnelse i klostre eller kirker, kalles byer med domkirke gjerne «stiftsby». I England er det tradisjonelt slik at byer med domkirke (cathedral) kalles for «city», mens andre byer kalles «town». I USA har hver delstat et lovverk om «hamlet», «village», «township», «town» og «city».

  Se også

  Geografiske områder

  Lister

  Referanser

  1. ^ http://www.un.org/cyberschoolbus/habitat/units/un01txt.asp
  2. ^ Pacione, M: "Urban Geography: a global perspective", sidan 19-21. New York: Routledge, Taylor & Francis group, 3:e upplagan, 2009.
  3. ^ Først og fremst er det oppmerksomheten som er viktig for oss. Det er ikke til å komme fra at vi er en distriktskommune. Men vi har et regionsenter med kvaliteter som i en by. Ytre Namdal kan være stolte av å ha to slike regionsentere, sjøl om Vikna og Rørvik ikke har bystatusen formelt, sier Aspli. Namdalsavisas magasin, artikkel Velkommen til landets minste by publisert 13.6.2002

  Eksterne lenker

   
               

 

todas las traducciones de by


Contenido de sensagent

  • definiciones
  • sinónimos
  • antónimos
  • enciclopedia

 

5047 visitantes en línea

computado en 0,047s