definición y significado de energi

Lynnedslag er en gnist, hvilket er ioniseret luft og derfor er en midlertidig plasmakanal. Den elektriske strømmens avsatte energi i plasmaet omsettes til varme, mekanisk energi (luftmolekylenes bevegelse), akustisk energi, røntgenstråling, gammastråling og lys.

Energi (fra gresk ενέργεια (energeia), styrke) er evnen til å utføre arbeid, hvor arbeid er definert som kraft anvendt gjennom en strekning. Standard vitenskapelig (SI) måleenhet for energi er joule (J). Energi kan også måles i kalorier (cal) eller kilokalorier (kcal). I sammenheng med elektrisitet brukes målenheten kilowatt-timer (kWh).

Energi kan ikke bli borte eller oppstå (jf. termodynamikkens 1. hovedsetning), men bare gå over i en annen energiform. (jf. termodynamikkens 2. hovedsetning). Se: termodynamikk.

Uttrykkene energi og kraft har ulik betydning i forskjellige fagfelter. I fysikken fokuseres det på å beskrive denne egenskapen kvantitativt ved en definisjon som gjør det mulig å betrakte energi både som en totaltilstand og som utført arbeid av ulike typer.

Energiloven: Energi kan verken skapes eller forsvinne, kun overføres fra én energiform til en annen.

Energi er en fundamental størrelse for ethvert fysisk system. Det er altså uttrykk for et potensial til å utføre mekanisk arbeid eller til å avgi varme. Tidligere ble energi beskrevet i forhold til enkle observerte effekter. For det er alltid slik at når et objekt har forandret seg, er energi blitt utvekslet med omgivelsene. Da man forstod at det som skaper endringene kan lagres i objekter, ble begrepet energi lansert som potensialet for endring samt størrelsen av endringen. Slike effekter (både potensielle og realiserte) har mange former. Eksempler:

Kinetisk energi for et tog i fart
Termisk energi i en varmtvannstank
Kjemisk energi i mat
Elektrokjemisk energi i batterier
Potensiell (Stillingsenergi) i et lodd som henger over bakken

Det å si at energi er endringen eller potensialet for endring, klarer ikke å beskrive alle forekomster av energi i vår fysiske verden.

Energi kan både brukes til å frembringe en observerbar endring, eller til å forhindre en observerbar endring. I siste tilfelle er det klart vanskeligere å observere energioverføringen som har funnet sted. Et tikilogramslodd som er festet på en statuearm ser ikke ut til å kreve noe energi mens det henger der, men hvis du selv står og holder loddet er det tydelig at energi kreves. Du føler loddets tyngde om du beveger loddet opp og ned eller holder det i ro. Loddet får potensiell energi når du løfter det opp i jordens tyngdefelt. Når du slipper loddet går potensiell energi over til kinetisk energi (bevegelsesenergi) etterhvert som det får fart i fallet ned mot bakken. En liten andel av den potensielle energien overføres til luftens molekyler (luftmotstand) slik at disse får større gjennomsnittshastighet som igjen representerer (termisk) energiinnhold som (i teorien) kan måles som en temperaturøkning). I det loddet treffer bakken går den kinetiske energien over til termisk energi i bakken.

Innhold

1 Enheter
- 1.1 SI og tilhørende enheter
- 1.2 Andre energienheter
2 Energioverføring
- 2.1 Arbeid
- 2.2 Varme
3 Energibevarelse
4 Kinetisk energi
5 Potensiell energi
- 5.1 Eksempler
  - 5.1.1 Gravitasjonsenergi
  - 5.1.2 Kjemisk energi
6 Indre energi
7 Energi som tilstandsvariabel
8 Se også
9 Litteratur
10 Referanser
11 Eksterne lenker

Enheter

SI og tilhørende enheter

SI-enheten for både energi og arbeid er joule (J), til ære for James Prescott Joule og hans eksperimenter rundt mekaniske varmeekvivalenter. 1 joule er det samme som 1 newton-meter eller 1 kg m² s⁻².

En energienhet som brukes i partikkelfysikk er elektronvolt (eV). Det er energien som tilføres et elektron, proton eller annen partikkel med elementærladning når den flytter seg i et elektrisk felt mellom to punkter med spenningsforskjell på 1 V. 1 eV = 1.602176462×10⁻¹⁹ J.

Det er verd å merke seg at dreiemoment, som gjerne måles i newton-meter (Nm), har samme dimensjon som energi. Det er ingen tilfeldighet, for et dreiemoment på 1 Nm anvendt over en vinkel på 1 radian (57,2957... grader) krever en energi på nøyaktig 1 Nm = 1 J.

Andre energienheter

I CGS-systemet er energienheten erg = g cm² s⁻² som er lik 10⁻⁷ J. En annen utdatert metrisk enhet er liter-atmosfære (= 101.325 J).

Britiske/amerikanske enheter for både energi og arbeid er både foot-pound (1.3558 J), og British thermal unit (Btu) som har ulike verdier rundt 1055 J, og hestekraft-timer (2.6845 MJ).

Energienheten som brukes til daglig, spesielt på strømregningen, er kilowattimer (kWh). En kWh er lik 3,6×10⁶ J (eller 3600 kJ eller 3,6 MJ).

Kalori er den tradisjonelle energienheten innenfor næringsmidler og er varmeenergien som trengs for å varme opp ett gram vann 1 grad celsius (eller mer korrekt 1 kelvin) ved et trykk på 1 atm. Varmemengden avhenger av starttemperaturen på vannet. Derfor varierer kalorienheten litt, men ligger på ca. 4,186 J. Det er vanlig å oppgi matvarers energiinnhold pr. 100 g vare. F.eks. har 100 g helmelk typisk energiinnholdet 66 kcal = 277 kJ (eller 2,77 MJ/kg).

Energioverføring

Arbeid

Arbeid er energi anvendt til å utøve en kraft mot et legeme for å flytte dette. Arbeid forbruker energi slik at kraft-forflytningen vil stoppe opp når tilgjengelig energi er oppbrukt.

$E = \int \mathbf{F} \cdot \mathrm{d}\mathbf{s}$

Likningen over uttrykker at energi ( $E$ ) brukt til arbeid er lik skalarproduktet av kraften (vektor) ( $\mathbf{F}$ ) utøvd mot et punkt på objektet og en infinitesimal forflytning av punktet (vektor) ( $\mathbf{ds}$ ), integrert over hele forflytningen.

I de enkleste beskrivelser antas dette å være samme størrelse som arbeidet som utøves på det aktuelle objektet. I virkeligheten vil ikke all energi forbrukt (som beskrevet ved likningen) overføres til en gjenvinnbar energiform. F.eks. vil noe av energien gå over til varme som ikke kan gjenvinnes til annen nyttig energi. Energimengden i et system som kan brukes til å utføre et arbeid er altså langt mindre enn den totale energimengden i systemet. Den delen som kan brukes til å utføre arbeid kalles eksergi, mens resten kalles anergi.

Varme

Varme er energimengden som er knyttet til en temperaturendring eller faseendring (smelting/fordampning og størkning/kondensasjon). I kjemi er en opptatt av varme som forbrukes eller frigjøres gjennom kjemiske reaksjoner. Forholdet mellom varme og energi har en parallell til forholdet mellom arbeid og energi. Varme strømmer fra områder med "høy" temperatur til områder med "lav" temperatur. Alle objekter har en viss mengde intern energi som er knyttet til de tilfeldige bevegelsene av atomene og molekylene. Denne energien en positivt korrelert til temperaturen i objektet. For hver fase er sammenhengen tilnærmet lineær. Når to objekter kommer i termisk kontakt, vil de utveksle varme helt til temperaturene er like. Mengden av energi overført er mengden av energi utvekslet. Det er vanlig å forveksle varme med intern energi, men det er en viss forskjell: Endringen i intern energi er summen av varme tilført og arbeid utført fra omgivelsene.

Energibevarelse

Termodynamikkens første hovedsetning sier at energien som tilføres et system er lik energien som avgis fra systemet pluss energiendringen i systemet. Denne loven brukes i alle deler av fysikken. Noethers theorem relaterer energibevarelse til tidsinvariansen av fysiske lover.

Kinetisk energi

Kinetisk energi (bevegelsesenergi) er den delen av et systems energi som er relatert til bevegelse.

$E_k = \int \mathbf{v} \cdot \mathrm{d}\mathbf{p}$

Likningen over uttrykker at den kinetiske energien ( $E_k$ ) er lik skalarproduktet av hastigheten ( $\mathbf{v}$ ) av et legeme og en infinitesimal momentendring ( $\mathbf{dp}$ ), integrert over hele momentendringen.

Ved ikke-relativisiske hastigheter, dvs. hastigheter som er mye lavere enn lyshastigheten, kan vi bruke den newtonske tilnærmelsen

$E_k = \begin{matrix} \frac{1}{2} \end{matrix} mv^2$

hvor

E_k er den kinetiske energi

m er legemets masse

v er legemets hastighet

Ved hastigheter lik eller over 10% av lysets, bruker vi den relativistiske formelen:

$E_k = m c^2 (\gamma - 1) = \gamma m c^2 - m c^2 \;\!$

$\gamma = \frac{1}{\sqrt{1 - (v/c)^2}}$

hvor

v er legemets hastighet

m er legemets hvilemasse

c er lyshastigheten i vakuum (299 792 458 m/s)

$\gamma m c^2 \,$ er totalenergien for legemet

$m c^2 \,$ er hvilemasseenergien

I form av en taylorrekke, kan den relativistiske formelen skrives:

$E_k = \frac{1}{2} mv^2 - \frac{3}{8} \frac{mv^4} {c^2} + \cdots$

Herav kan en si at ledd av 2. orden og høyere svarer til unøyaktigheten i den newtonske tilnærmelse for kinetisk energi i forhold til den relativistiske formelen.

Potensiell energi

Potensiell energi er den delen av et systems energi som er relatert til den romlige fordeling av systemets komponenter og deres interne vekselvirkning. I et tenkt isolert system av to stasjonære objekter som er plassert langs en x-akse og som utøver en kraft $f(x)$ på hverandre, er systemets potensielle energi definert ved:

$E_p = -\int f(x) \, dx$

Her varierer kraften mellom objektene bare med avstanden $x$ , og kraften integreres langs linjen som forbinder de to objektene.

For ytterligere å illustrere forholdet mellom kraft og potensiell energi, bruker vi samme eksemplet som over. Hvis den potensielle energien for ett av objektene ved punktet $x$ er $U(x)$ , så er kraften som virker på objektet

$f(x) = -\frac{dU(x)}{dx}$

Denne relasjonen viser at kraften mellom objektene virker i retning av minskende potensiell energi, og at størrelsen av kraften er proporsjonal med graden av reduksjon av den potensielle energien.

Disse to relasjonene, definisjonen av potensiell energi basert på kraft, og kraftens avhengighet av den potensielle energien, viser at begrepene kraft og potensiell energi er sterkt koplet. Hvis to objekter ikke øver noen kraft på hverandre, så er det ingen potensiell energi mellom dem. Hvis to objekter derimot øver en kraft på hverandre, så vil den potensielle energien oppstå naturlig i systemet som en del av dets totale energi. Siden potensiell energi er relatert til krefter, vil en endring i et systems romlige komponentfordeling enten øke eller minske systemets potensielle energi. Når et system endrer tilstand til lavere potensiell energi, så blir energi av en eller annen form frigjort, f.eks. kinetisk energi.

Eksempler

Forskjellige typer potensiell energi:

Gravitasjonsenergi
Elastisk energi
Kjemisk energi
Elektrisk feltenergi
Hvilemasse-energi

Gravitasjonsenergi

En masse som slippes et stykke over jordoverflaten har i utgangspunktet en gravitasjonsenergi som er potensiell energi relatert til tyngdekraften fra jorden. Denne energien blir transformert til kinetisk energi ved at tyngdekraften virker på massen, og den potensielle energien reduseres tilsvarende i fallet. I homogent tyngdefelt er potensiell energi gitt ved:

$E_p = mgh \;$

hvor m er massen, h er høyden (dvs. avstanden til jordoverflaten) og g er tyngdeakselerasjonen.

Denne formelen stemmer kun når vi snakker om et homogent gravitasjonsfelt, der det er lik gravitasjon over alt i dette feltet. Jordas gravitasjonsfelt ved jordoverflaten er tilnærmet homogent, men endrer seg hvis vi beveger oss langt vekk fra overflaten, f.eks. på månen. Da må vi bruke Newtons gravitasjonslov som gir potensiell energi:

$E_p = -\gamma\frac{Mm}{r^2} \,$

der M er jordens masse, r er avstand til jordens sentrum, m er gjenstandens massen og γ er gravitasjonskonstanten:

$\gamma = (6,6742\pm0,001)\times 10^{-11} N m^2 kg^{-2}$

Ved sterk gravitasjon, f.eks. nær et sort hull, eller ved høye hastigheter gjelder ikke lenger Newtons formler og Generell relativitetsteori må brukes isteden.

En pendel er en god illustrasjon på energikonvertering og energibevarelse. På sitt høyeste punkt er den kinetiske energien null og den potensielle energien har maksimal verdi. På laveste punkt er den kinetiske energien på sitt maksimum, mens den potensielle energi er null. Maksimalverdiene (totalenergien) av de to energiformene er den samme. Hvis en tenker seg en idealsituasjon hvor det ikke er friksjonskrefter til stede, vil energien bevares og pendelen vil svinge evig mellom de to energiformene.

Kjemisk energi

Et annet eksempel er en kjemisk eksplosjon. Her konverteres potensiell kjemisk energi til kinetisk energi og varme i løpet av svært kort tid.

Indre energi

Indre energi er kinetisk energi knyttet til bevegelsene av molekyler samt potensiell energi knyttet til rotasjoner og vibrasjoner av atomene som molekylene består av. Indre energi er en målbar tilstandsvariabel for et system.

Energi som tilstandsvariabel

Energi er en karakteristisk egenskap for et systems tilstand. Hvis systemets komponenter endrer sammenstilling som så senere gjenopprettes, så vil systemet ha samme energi som i utgangspunktet. For at dette skal være oppfylt, må alle influerende krefter være konservative. Det betyr at kreftene er funksjoner av enkeltkomponenters posisjoner og ikke noe annet. Når energi blir borte fra systemet, er dette forårsaket av ikke-konservative krefter. Typisk eksempel på slike er friksjon.

Se også

Litteratur

Feynman, Richard: Six Easy Pieces: Essentials of Physics Explained by Its Most Brilliant Teacher. Helix Book. Se kapittelet «conservation of energy» for Feynmans forklaring om hva energi er og hvordan vi skal betrakte energi.
Einstein, Albert (1952): Relativity: The Special and the General Theory (Fifteenth Edition). ISBN 0-517-88441-0

Referanser

Eksterne lenker

International Energy Agency, OECD, Paris
Intelligent Energy Executive Agency, EU.
Statistisk sentralbyrå: Energi
Conversions of energy units
What does energy really mean? From Physics World
Glossary of Energy Terms
National Energy Grid Library – Global Energy Network Institute.

Commons: Kategori:Energy – bilder, video eller lyd

Definición y significado de energi

Definición

Sinónimos

Frases

Diccionario analógico

Energi