Publicitad R▼
⇨ definición de kyss (Wikipedia)
Publicidad ▼
Publicidad ▼
kyss
Wikipedia
Kyss er å berøre en person eller en gjenstand forsiktig med leppene, særlig en annen persons lepper, men også for eksempel kinn eller hånd. Kyssing betraktes som et uttrykk for ømhet og hengivenhet, kjærlighet eller respekt og underkastelse. Kyss kan også være en hilsning, handle om seksuelt forspill eller ha en religiøs betydning.
Kyssing innen vitenskapen kalles filematologi. Kyssing er tillært handling, beslektet med handlingen å vaske hverandre slik man kan se hos dyr. En del ikke-menneskelige primater kan også vise kyssehandlinger. Kyssing er ukjent for en del kulturer, og innenfor den menneskelige historie synes det å være en sen erstatning for de mer primitive handlinger med å gni neser, lukte, og slikke. Andre har satt kyssing i forbindelse med dieatferd hos spedbarn.
Etymologisk kommer ordet kyss fra det urgermansk ordet *kussijanan, sannsynligvis er ordet en etterligning av lyden som oppstår fra et kyss ettersom det ikke synes å finnes en indoeuropisk rot.
Innhold |
Et godt munnkyss er asymmetrisk og krever at hodet legges litt på skakke; ifølge Forskning.no snur en av tre hodet mot venstre for at nesene ikke skal møtes. Kyssing er ellers en handling som krever en viss koordinasjon. Den viktigste muskelen involvert er orbicularis oris rundt munnen, uformelt kalt for «kyssemuskelen», den samme som benyttes ved å spille på et blåseinstrument. Den blir benyttet for å rynke eller spisse leppene for å lage trutmunn. Tungen kan også ha en betydelig rolle under et kyss, for eksempel i erotiske tungekyss. Å kysse med splittede lepper eller med åpen munn kan kalles for et fransk kyss eller et dypt kyss.
Når kysset ikke er utslag av hengivenhet, er kysset en symbolsk handling i den hensikt overføre en mening som en hilsen eller underkastelse og da er den fysiske stimulansen assosiert med kyssing ikke tilstede. Et kyss på kinnet er vanlig som hilsen i mange europeiske land, men antallet er ulikt i de forskjellige land. Ett kyss er nok i de nordiske land mens det kan kreves fem i eksempelvis Polen, to på det ene og tre på det andre.
Kyss kan også bli benyttet for signalisere underkastelse, som å kysse biskopens eller pavens ring mens man sørger for å plassere seg lavere i terrenget enn autoriteten. Et kyss kan også være uhøflig, og bli gitt for å irritere omgivelsene eller gjøres ironisk. I USA er det uhøflig å kysse med en høy smaskelyd, referert til som en «buss».
I noen mafiafilmer blir et kyss på kinnet eller i pannen etter sydeuropeisk tradisjon også brukt som et tegn på vennskap eller respekt. Dette blir som regel gjort når noen møtes eller skilles.
Et mer illevarslende kyss er «dødskysset». Det er et kyss som kan være tegn på fordømmelse, dødsdom og et definitivt og endelig farvel, for eksempel når en kriminell kysser en underordnet som skal likvideres. På samme måte uttrykker «judaskysset» en forræderisk handling, hentet fra den bibelske fortellingen om hvordan Judas Iskariot forrådte Jesus med et ømt kyss.
Miniatyrmaleri fra 1195 som viser Rikard Løvehjerte som kysser føttene til keiser Henrik IV som en hilsen og et tegn på underkastelse og respekt.
Freskomaleriet «Judaskysset» eller «Pågripelsen av Kristus» (1304-1306) av italieneren Giotto viser hvordan Judas Iskariot ifølge Bibelen forrådte Jesus med et ømt kyss.
En kaptein i Real Maestranza gir en kristusfigur et seremonielt fredskyss under en prosesjon i Caltanissetta på Sicilia i Italia.
Stolen Kisses av den britiske karikaturtegneren Thomas Rowlandson (1756–1827) viser «stjålne kyss» mellom to unge kjærester.
Det romantiske maleriet «Kysset» (1859) av italieneren Francesco Hayez (1791-1882).
Kyss har siden 1800-tallet blitt et utbredt symbol for romantisk kjærlighet. Bildet viser et ungt par som poserende kysser i Minnesota i USA ca. 1900.
«Kysset» av Gustav Klimt viser et begjærlig erotisk kyss.
Wikimedia Commons har multimedieinnhold relatert til: Kyss |
Contenido de sensagent
computado en 0,032s